Smerter: Den usynlige lidelsen som ødelegger livet for millioner
Pain Awareness Month, smertebevissthetsmåneden, (September) hjelper til å sette søkelyset på utfordringene som personer som lever med utsettes for, både daglig ubehag og akutte skader – & kaller på bedre forståelse av nye tilnærmingsmåter til behandling
“Alle vil oppleve smerte på et eller annet punkt i livene sine – og heldigvis er den for de fleste akutt og forbigående. Med tiden vil smertene vanligvis gå over med riktig behandling og pleie, og være en midlertidig situasjon for pasienten. Men for mange kan kroniske smerter (beskrevet som smerter eller ubehag - enten konstant eller i perioder – som varer i mer enn tre måneder) bli en konstant tilstand, og utfordre alle aspektene ved dagliglivet.
“Omtrent 15,5 millioner mennesker i England (34% av befolkningen) antas å ha kroniske smerter. Omtrent 5,5 millioner mennesker (12% av befolkningen) have alvorlige kroniske skader og strever med å ta del i dagligdagse aktiviteter, med omtrent 10 million mennesker (22% av befolkningen) som opplyser at det opplever mindre alvorlige kroniske smerter.
“Årsakene er mange og varierte, fra virkningene av skader til autoimmune sykdommer som er vanskelige å behandle og diagnostisere, slik som fibromyalgi. Muskel- og skjelettlidelser som osteoartritt (som vanligvis rammer ryggen, nakken og knærne) sies å være den vanligste årsaken til kroniske smerter.
Men her, som en del av smertebevissthetsmåneden 2022 utforsker ledende ortopedisk kirurgikonsulent, Mr Paul Jairaj, smertene som planter idrettsmenn og -kvinner på både grasrot og elitenivå og understreker hvordan plutselige og isolerte skader kan håndteres effektivt for å hindre at det utvikler seg til en kronisk plage:
Mr Jairaj forklarer;
“La oss starte med beinet i problemet…et av de vanligste skadestedene for idrettsfolk er kneet og det viktigste stadiet i håndtering av kneskader er korrekt og rask diagnose.
“Å oppsøke en spesialist tidlig kan være avgjørende. En ekspertkunnskap om den eksakte skaden, dens mekanisme, en undersøkelse av kneet og gjennomføringen av ytterligere bildeundersøkelser vil hjelpe til med å sette en diagnose. Men i tiden rett etter en kneskade må man hvile og ise ned kneet, og eventuelt også beskytte det med skinner eller avstivning for å gi kneet en mulighet til å sette seg. Forsiktig fysioterapi og en rekke bevegelsesøvelser vil hjelpe kneet med å stabilisere seg.
“Hvis umiddelbar opphovning har oppstått innen få timer etter skaden bør man definitivt oppsøke lege. Hvis ikke, og hvis kneet bedres raskt, er det mindre sannsynlig at det har oppstått noen betydelige skader.
Mr Jairaj fortsetter;
“Kneskader og vedvarende smerter har virkelig vært et aktuelt tema denne sommeren, på grunn av den høye profilen til Englands seiersrike ‘Løvinner! Samtalen om kneskader fokuserte på nøkkelspillerne, Chloe Kelly og Jordan Nobbs, som begge hadde vært rammet av betydelig framre korsbåndskader (ACL) i løpet av det siste året. Slike skader kan potensielt avslutte en karriere på et slikt elitenivå hvis de ikke håndteres riktig. Heldigvis har Englands kvinnefotballag ypperlige team rundt seg, som hjelper dem å vende tilbake til toppfotballen, til tross for tidligere knesmerter (og sørge for at de kunne ta med Euro 2022-pokalen hjem!)
“Men mens ACL-skader er en betydelig skade, kan også menisk (som er den støtabsorberende brusken) bli skadet og den unormale bevegelsen som da oppstår i kneet kan forårsake økt slitasje ned et tap av leddbrusk. Essensiell degenerativ artrittendring.
“Men som vi alle vet er det ikke bare eliteutøvere som er rammet. Alle som driver sport med retningsendringer og hyppig akselerasjon og deselerasjon kan rammes av slike skader. Det er en betydelig høyere forekomst av disse skadene hos mennesker som spiller fotball, basket, volleyball og rugby.
“Alle disse idrettene drives nå i mye større grad også av kvinner. Interessant nok ser det ut til at kvinner pådrar seg disse skadene i mye høyere grad enn menn.
Så hva kan folk gjøre for å forebygge kneproblemer?“
Riktig teknikk er nøkkelen. Risikofaktorer kan være anatomiske, miljømessige, hormonelle og biomekaniske, så derfor er forebyggingsstrategier svært viktig, og disse dreier seg først om fremst rundt nevromuskulære faktorer, så man på passe på å unngå betydelige deselerasjon med retningsretninger, landinger med rett bein sørger for komprimering under landingen. Balanse og plyometriske øvelser kan definitivt utgjøre en stor forskjell i å redusere skadeprosenten.
Er det noen nye behandlinger tilgjengelig?
“I tillegg til de egenomsorgsmetodene jeg allerede har nevnt (R.I.C.E; forsiktig fysioterapi og regelmessig bruk av ikke-steroide, betennelseshemmende medisiner) finnes det også en rekke nye behandlinger for kneskader. Det finnes noen kortsiktige behandlinger som kan hjelpe kneet i gjenopprettingen, som kan bestå av flere injiserbare stoffer, f.eks. steroider som kan ‘roe ned kneet’ og fremme bedring.
“Men, et ekstremt lovende og spennende nytt produkt som nå er bredt tilgjengelig ved klinikker over hele Storbritannia, særlig for pasienter med betydelige skader å knærne som følge av osteoartritt ( ‘slitasje’ og skader hos idrettsfolk) er Arthrosamid®.
“Arthrosamid® en enkelt hydrogel-injeksjon som praktisk talt kan lage en pute kneet og “spre belastningen”, og gir langvarig og vedvarende smertelindring så vel som å bedre bevegeligheten. Men spennende nok har behandlingen også en innvirkning på kledningene i leddet som produserer betennelsesmarkører.
Så, til sist….kan du vende tilbake til sport / trening etter en kneskade?
“Etter en god hvileperiode, korrekt diagnose og et godt rehabiliteringsprogram er det ingen grunn til at man ikke skal kunne vende tilbake til idrett.
“Enkelte skader krever ingen form for kirurgis inngrep, men meniskskader, framre korsbåndsskader og skader i leddbrusk må behandles kirurgisk, særlig hvis pasientene vurderer å vende tilbake til retningsendringsaktiviteter, da disse gir stabilitet. Hvis stabiliteten går tapt vil slitasjebelastningen i leddet øke og tidlig forekomst av artritt vil øke.
“Og, nye og ikke-invaderende behandlinger, slik som den innovative Arthrosamid®, hjelper virkelig folk å komme seg tilbake på beina og i bevegelse igjen, og med denne tilnærmingsmåten (kombinert med ekspertfysioterapi og kanskje en subtil teknikkendring) der det absolutt ingen grunn til at pasientene ikke skal kunne vende tilbake til det samme, om ikke, et enda høyere idrettsnivå.”
OUS/ARTHRO/SEP2022/101